avtaleperiodens

Avtaleperioden, ofte omtalt som avtaleperiodens varighet, er det tidsrommet en avtale er gjeldende og rettslig bindende. Den begynner som regel på avtalt ikrafttredelsesdato og avsluttes ved utløp, oppsigelse eller annen avtaleterminering. I norsk bruk brukes ofte genitivformen avtaleperiodens for å uttrykke tilhørighet, som i avtaleperiodens varighet. Gjennom avtaleperioden gjelder de rettigheter og forpliktelser partene har blitt enige om, som leveranser, betalinger og serviceforpliktelser.

Avtaleperioden kan være fastsatt med en tydelig sluttdato, eller være åpent/ubestemt med oppsigelsesvilkår. Mange avtaler inkluderer regler om fornyelse: enten automatisk forlengelse ved bestemte forhold, eller krav om ny enighet for videre virkning. Dersom periodens utløp nærmer seg, må partene eventuelt fornye eller erstatte avtalen.

Når avtaleperioden utløper, kan oppsigelsesfrister og forhandlinger om ny avtale være viktige for å unngå avbrudd i leveranser eller tjenester. Innen arbeids- og tariffrett spiller avtaleperioden ofte en sentral rolle for når lønns- og arbeidsvilkår revideres.

Praktiske forhold ved avtaleperiodens utforming inkluderer å tydelig angi start- og sluttdato, regler for fornyelse, oppsigelsesfrister og eventuelle mekanismer for endringer i pris eller ytelse i løpet av perioden.

Eksempel: en toårig arbeidsavtale som fornyes automatisk hvis ingen av partene sier opp, eller en treår tariffavtale som skal reforhandles ved utløp.

Se også: fast- og tidsbestemte kontrakter, oppsigelse, fornyelsesbetingelser, tariffavtaler.