avsetningsbergarter

Avsetningsbergarter er bergarter som dannes ved avsetning og senere sementering av sedimenter som har blitt transportert eller avsatt nær jordoverflaten. Materialet kan stamme fra forvitring og erosjon av eldre bergarter, fra kjemisk utfelling av oppløste salter eller fra organismer, og deponeres i hav, innsjøer, elver eller andre avsetningsmiljøer. Etter avsetningen gjennomgår bergartene diagenese, som inkluderer komprimering og binding av sedimentkornene, slik at de blir til fast bergart.

Klassifisering deles ofte i tre grupper: klastiske (detritiske) avsetningsbergarter, kjemiske (evaporitt- og karbonatmineral-) avsetningsbergarter og biogene/organiske avsetningsbergarter. Klastiske bergarter dannes av fraksjoner av tidligere bergarter; eksempler er sandstein, leirskifer (shale), siltstein og konglomerat. Kjemiske bergarter dannes ved utfelling av oppløste salter; eksempler er kalkstein (kalsiumkarbonat), dolomitt, gips og halitt. Organiske avsetningsbergarter dannes fra organismer og organisk materiale, for eksempel kalkstein som består av biogene skall og skeletter, samt kull og torv som er omdannet plantemateriale.

Sedimentære bergarter kjennetegnes av tydelig lagdeling (stratifikasjon) og ofte fossiler. De har varierende porøsitet og sementtyper som påvirker mekaniske egenskaper og væskeholding. Miljøet for avsetning, klima og diagenetiske prosesser styrer sammensetning og tekstur.

Betydning og anvendelse. Sedimentære bergarter utgjør store deler av jordskorpen, bærer fossiler som gir innsikt i fortidens liv og klima, og utgjør viktige ressursskilder. De fungerer som naturressurser som reservoarbergarter for olje og gass, som grunnvannskilder og som byggematerialer.