avføringsmiddel

Avføringsmiddel, eller laxativ, er legemidler som fremmer avføring og letter tømming av tarmen. De brukes ved forstoppelse, i korttidsbehandling eller før medisinske undersøkelser slik som koloskopi. Avføringsmidler deles vanligvis inn i grupper etter virkningsmåte: bulk-formende midler, osmotiske midler, stimulerende midler, myknere og saltlaxanter, samt sekretagoger.

Bulk-formende midler tilfører kostfiber og øker avføringsmassen, noe som gjør avføringen lettere å passere. Osmotiske midler trekker væske inn i tarmen og myker avføringen. Stimulerende midler øker tarmpassasje ved å stimulere tarmens muskulatur. Myknere gjør avføringen mykere, og saltlaxanter trekker vann ut i tarminnholdet. Sekretagoger øker tarmens væskeutskillelse.

Eksempler på vanlige midler inkluderer bulk-formende fibre som psyllium, osmotiske midler som polyetylenglykol (PEG), laktulose og enkelte magnesiumsalter, stimulerende midler som senna og bisakodyl, og myknere som dokusatnatrium. Salt-laxanter brukes i behov av rask virkning, for eksempel magnesiumsulfat. Noen reseptbelagte midler, som linaklotid og lubiproston, brukes ved spesifikke tilfeller av kronisk forstoppelse eller irritabel tarm-syndrom, ofte under medisinsk oppfølging.

Bruk bør skje i samsvar med legens anbefalinger. Unngå avføringsmidler ved mistanke om tarmobstruksjon, akutt abdomen, eller inflammatoriske tarmsykdommer uten medisinsk vurdering. Langvarig bruk kan føre til avhengighet eller nedsatt tarmfunksjon, og enkelte midler kan påvirke væskebalanse og elektrolytter, spesielt hos eldre eller personer med nyre- eller hjerte-kar-sykdom.

Bivirkninger inkluderer flatulens, magesmerter, kramper, diaré og elektrolyttforstyrrelser i noen tilfeller. De fleste bivirkninger er milde og forsvinner ved justering av dosen eller bytte av middel. Det er viktig å følge anvisningene og rådføre seg med lege eller apotek ved graviditet, amming eller bruk hos barn.