atomdefinitionen

Atomdefinitionen refererer til hvordan atomer blir definert og forstått i ulike vitenskapelige sammenhenger, fra tidlige filosofiske ideer til dagens kvantemekaniske beskrivelse. En wiki-tilnærming til dette emnet presenterer de grunnleggende konseptene som kjennetegner atomer og hvordan definisjonene har utviklet seg.

I kjemi er et atom den minste enheten av et grunnstoff som beholder dens kjemiske egenskaper. Atomet består av en kjerne av protoner og nøytroner, omgitt av en elektronsky som holder seg rundt kjernen. Kjernen står for nesten all massen, mens elektronene bestemmer atomets kjemiske oppførsel og bindingsevne. Det er antallet protoner (atomnummeret Z) som definerer hvilket grunnstoff atomet tilhører, og totalkvantiteten av nukleoner (A) gir masseelementet.

Subatomeriske partikler inkluderer protoner med +1 ladning, nøytroner uten ladning og elektroner med −1 ladning. Protoner og nøytroner holdes sammen av den sterke kjernen, mens elektroner holdes nær kjernen av elektromagnetisk kraft. De fleste av atomets volumer består av tomt rom mellom kjernen og elektronene.

Isotoper er atomer av samme grunnstoff (samme Z) som har forskjellig antall nøytroner og derfor ulike masser og stabilitet. Ionisert tilstand oppstår når atomer avgir eller tar opp elektroner, og dermed får en elektrisk ladning.

Historisk har atomdefinisjonene utviklet seg fra Demokritos og Dalton til Thomson, Rutherford og Bohr, og videre til den moderne kvantemekaniske modellen hvor atomet beskrives gjennom elektronbølger og bruk av orbitaler. Moderne definisjoner av atomet fokuserer på en kjerne med protoner og nøytroner omgitt av en elektron sky, beskrevet av kvantemekanikken.