arbeidsmarkedsopplæring

Arbeidsmarkedet består av arbeidstakere som tilbyr arbeidskraft og arbeidsgivere som etterspør den. Lønn og andre arbeidsvilkår oppstår i et møte mellom tilbud og etterspørsel og påvirkes av ferdigheter, erfaring, geografisk plassering og reguleringer. I teoretisk forstand søker markedet balanse der antall ledige stillinger tilsvarer antall arbeidssøkere, men i praksis forekommer friksjonsledighet, strukturell ledighet og konjunkturledighet som påvirker sysselsettingen.

Friksjonsledighet oppstår når mennesker går mellom jobber eller går inn i arbeidslivet; strukturell ledighet skyldes manglende samsvar mellom ferdigheter og ledige stillinger eller geografisk skjevhet; konjunkturledighet følger av økonomisk nedgang. Nøkkelindikatorer for arbeidsmarkeder inkluderer sysselsettingsgrad, arbeidsledighet og arbeidsdeltakelse, samt antall ledige stillinger. Offentlige institusjoner, utdanningssystemet og avtaleverk påvirker lønnsdannelse, tilbud av arbeidskraft og muligheter for omstilling.

Globalisering, automatisering og demografiske endringer former etterspørsel etter ulike yrker og ferdighetskrav. Innvandring og regionale forskjeller kan skape utfordringer med matchingen mellom tilbud og etterspørsel. Politikk som utdanning og etterutdanning, arbeidsformidling, praksisplasser og arbeidsmarkedstiltak, samt avveining mellom minimumslønn, skatte- og velferdspolitikk, påvirker markedets effektivitet og rettferdighet. Målet er ofte å øke sysselsetting og produktivitet samtidig som inntekt og muligheter fordeles rettferdig.