arbeidsledighetsstøtte

Arbeidsledighetsstøtte er en betegnelse som i Norge ofte brukes om ytelser til personer som har mistet arbeidet eller har redusert arbeidskapasitet. Den vanligste formen er dagpenger, administrert av Arbeids- og velferdsetaten (NAV). Formålet er å sikre inntekt under arbeidsledighet og å stimulere til rask tilbakevending til arbeid. I tillegg finnes ordninger rettet mot personer med nedsatt arbeidsevne, som arbeidsavklaringspenger (AAP).

Hvem kan få arbeidsledighetsstøtte?

For å få arbeidsledighetsstøtte må man som hovedregel være registrert som arbeidssøker hos NAV, ha hatt tilstrekkelig inntekt i en oppsigelsesperiode, og være tilgjengelig for arbeid samt aktivt søke arbeid. Man må også bo i Norge eller være omfattet av trygdelovgivningen. Ulike regler gjelder for unge, studenter eller personer i visse overgangsordninger.

Hvordan beregnes støtten?

Stønaden beregnes vanligvis som en prosentandel av tidligere inntekt, opp til en øvre grense fastsatt av grunnbeløpet i folketrygden (G). Dette innebærer en inntektsbasert ytelse med maksimale beløp; noen tilleggsytelser og fradrag kan også gjelde. Utbetaling skjer som regel hver måned, og ytelsen følger vedvarende endringer i arbeidsevne og søkeatferd.

Varighet og vilkår:

Varigheten av dagpenger avhenger av arbeidshistorikk og regler; i praksis kan ytelsen utgjøre opp til omtrent to år (104 uker) innenfor en bestemt tidsramme, forutsatt at tilbud om arbeid og aktivitet blir fulgt. Brudd på plikter som å avvise egnet arbeid, eller manglende innlevering av søknader og rapportering til NAV, kan føre til reduksjon eller avslag.

Organisering og formål:

NAV behandler søknader og fastsetter rett og vilkår, veileder om arbeidsmuligheter og organiserer aktiveringstiltak. Systemet er en del av velferdsstatens arbeidsmarkedspolitikk og har som mål å opprettholde inntekt og fremme selvforsørgelse.