apostillering

Apostillering, eller apostille, er en sertifisering som legges på et offentlige dokument for å bekrefte dets ekthet i bruk i et annet land som er medlem av Haag-konvensjonen om avskaffelse av Legalisering for utenlandske offentlige dokumenter (1961). Apostillen bekrefter signaturen til den som utstedte dokumentet, den kapasiteten vedkommende handlet i, og eventuelt seglet eller stempelen på dokumentet. Formålet er å forenkle internasjonal gjenkjennelse av offentlige dokumenter ved å avskaffe behovet for legalisering i hvert enkelt land.

Apostill fungerer for offentlige dokumenter som fødsels-, ekteskaps- og andre sivilregisteroppføringer, rettsdokumenter, notarialtakter og visse offisielle registre fra virksomheter og universiteter. Den bekrefter ikke innholdet i dokumentet eller dets riktighet; den bekrefter bare den formelle autentisiteten.

Apostillen utstedes av en utpekt myndighet i avsenderlandet, som kan være et departement, justis- eller domstolorgan eller en nasjonal myndighet under konvensjonen. Apostillen vedlegges dokumentet som et sertifikat eller en stempel og inneholder vanligvis landets navn, signatarens identitet og kapasitet, seglet eller stempelen, samt sted og dato.

For at dokumentet skal kunne brukes i utlandet, må mottakerlandet være part i Haag-konvensjonen. Hvis mållandet ikke er en signatar, kan legalisering eller ytterligere autentisering hos utenriksdepartementet og ambassaden være nødvendig. Oversettelser kan også være påkrevd, noen ganger med egen attestasjon av oversettelsen.

Apostillering forenkler internasjonalt papirarbeid ved å standardisere autentiseringsprosessen, men den erstatter ikke oversettelse eller verifisering av dokumentets innhold.