antropologien

Antropologien er studiet av mennesker, deres kulturer, språk, biologiske mangfold og historiske samfunn. Som et tverrfaglig felt innen samfunnsvitenskap og humaniora kombinerer antropologien metoder og perspektiver fra kulturell antropologi, biologisk (fysisk) antropologi, lingvistisk antropologi og arkeologi for å forklare både likheter og forskjeller i menneskelige livssituasjoner.

Disiplinen utviklet seg i 1800- og 1900-tallet i Europa og Nord-Amerika, med etnografi og feltarbeid som sentrale metoder. Tidlige bidragsytere inkluderer Franz Boas og Bronisław Malinowski; senere kom Claude Lévi-Strauss og andre til å forme teoretiske retninger som strukturalisme og kulturell relativisme.

De viktigste underfeltene er kulturell antropologi, biologisk antropologi, lingvistikbart antropologi og arkeologi. Anvendt antropologi bruker kunnskap i praksis, for eksempel i utviklingsprosjekter, folkehelse, kulturforvaltning og offentlige policyer. Etnografi er kjernen i feltarbeid, der antropologen deltar i hverdagsliv og observerer praksiser over lengre tid.

Nøkkelbegreper inkluderer kultur som et system av betydninger, etnisk relativisme og holisme. Fagfeltet har i nyere tid lagt vekt på etikk, informert samtykke, samarbeid med lokalsamfunn og kritikk av koloniale og maktbaserte praksiser.

I dag fokuserer antropologien på globalisering, migrasjon, digital kultur og bevaring av kulturarv. Forskningen er ofte tverrfaglig og involverer samarbeid med samfunnene som studeres samt med offentlige institusjoner og organisasjoner.