antisipasjon

Antisipasjon, noen ganger skrevet antisipasjon i norske kilder, er termen for å forutse og forberede seg på fremtidige hendelser. Begrepet brukes i ulike fagfelt, blant annet psykologi, sosiologi, medisin og biologi, og betegner ofte en aktiv forventning som påvirker handlinger og fysiologisk tilstand.

I psykologi og nevrovitenskap beskrives antisipasjon som en kognitiv prosess hvor forventninger dannes ut fra tidligere erfaringer, kontekst og ledsagende signaler. Forventninger kan påvirke oppmerksomhet, persepsjon og beslutninger, og de kan være knyttet til positive mål eller negative bekymringer.

I sosiologi og antropologi brukes begrepet i form av anticipatorisk sosialisering. Dette beskriver hvordan individer tilegner seg normer, verdier og roller de forventer å innta i en gruppe, ofte før de fullt ut tilhører gruppen, for eksempel gjennom utdanning eller yrkesforberedelse.

I fysiologi og nevrovitenskap refererer antisipasjon til forberedende fysiologiske og atferdsmessige responser som oppstår i forkant av en forventet hendelse. Dette kan innebære økt årvåkenhet, endret hjertefrekvens eller hormonfrigjøring, samt aktivering av motoriske planer i hjernen basert på prediksjon av kommende stimuli. Belønningssystemet og dopaminsignalering er ofte involvert i ventende forventning.

Innen medisin og genetikk brukes ofte begrepet i flere sammenhenger. Antisipasjon kan referere til anticipatorisk veiledning i klinisk praksis, som gir familier råd om hva de kan forvente og hvordan de best kan forberede seg. Antisipatorisk sorg beskriver følelsesmessige reaksjoner på et forestående, uunngåelig tap. I genetiske sykdommer beskrives ofte anticipasjon som et mønster der sykdomsdebut kommer tidligere eller blir mer alvorlig i senere generasjoner, ofte på grunn av ekspansjon av gjentatte DNA-sekvenser.