ansettelsesbeskyttelse

Ansettelsesbeskyttelse er et sett rettigheter og regler som skal beskytte arbeidstakere mot urimelig eller vilkårlig avslutning av arbeidsforholdet og mot diskriminering ved oppsigelser. Hovedformålet er å gi forutsigbarhet og sikre at oppsigelser skjer på saklig grunnlag og etter riktig prosess.

I Norge er ansettelsesbeskyttelsen primært regulert av arbeidsmiljøloven, samt tilhørende lover som beskytter mot diskriminering og sikrer lik behandling. Oppsigelse bør normalt ha saklig begrunnelse og krever forhåndsvarsel. Avskjed, som gir umiddelbar opphør av arbeidsforholdet, krever særlig alvorlig mislighold eller andre klare grunner. I tillegg inneholder regelverket verktøy som sikrer likebehandling og forbud mot diskriminering ved oppsigelser.

Forholdet mellom fast og midlertidig ansettelse er sentralt. Fast ansettelse gir ofte sterkere vern mot oppsigelser enn midlertidige kontrakter, som er knyttet til en bestemt periode eller et bestemt arbeid. Midlertidighet er derfor underlagt regler som skal hindre at bruk av midlertidige kontrakter omgår vern for faste ansatte; i praksis kan gjentatte eller lange midlertidige perioder føre til krav om fast ansettelse.

Beskyttelsen omfatter også situasjoner der arbeidstakeren står i en sårbar posisjon, for eksempel ved sykdom, svangerskap og permisjon, der oppsigelsesprosesser ofte er underlagt strengere regler. Tvister om oppsigelser kan bringes inn for domstolene eller andre behandlingsorganer, og fagforeninger eller arbeidsgivers organisasjoner kan gi rådgivning og støtte.