alkalitet

Alkalitet, eller alkalinitet, er kapasiteten i vann til å nøytralisere syrer. Det beskriver hvor mye syre vannet kan absorbere før pH endres betydelig. Den vanligste måleenheten er mg/L som CaCO3, ofte også oppgitt som meq/L. Alkalitet deles vanligvis inn i total alkalitet og karbonat-/bikarbonatalkalitet; enkelte kilder omtaler også ikke-karbonatalkalitet som hydroxid og borat. I naturvann er alkaliteten som regel dominert av bikarbonat (HCO3-), dannet når oppløst CO2 reagerer med berggrunnsmineraler.

Karbonsystemet i vann forklarer opprinnelsen til alkaliteten: CO2 danner H2CO3, som dissosierer til HCO3- og CO3^2-. Alkalitet representerer de baser som kan nøytralisere H+, og beregnes ofte som summen av bikarbonat, karbonat og hydroxid i passende koeffisienter, uttrykt som CaCO3-ekvivalenter.

Måling skjer ved titrering med en sterk syre til et definert endepunkt, vanligvis pH 4,5 for total alkalitet. Betydningen av alkalitet ligger i vannets bufferkapasitet: høy alkalitet demper pH-endringer ved tilførsel av syre, beskytter mot korrosjon og uforutsett avleiring, og påvirker miljøforhold for organismer samt drikkevannskvalitet og industrielle vannsystemer. Naturlige prosesser som berggrunnssmelting, fotosyntese og sur nedbør kan endre alkaliteten ved å påvirke karbonatsystemet i vannet.