adresseringsmetoder

Adresseringsmetoder er måter en prosessor og dens instruksjonssett spesifiserer hvordan operander til en instruksjon hentes eller beregnes. De bestemmer hvordan den effektive adressen til et operand blir funnet, og har direkte innvirkning på instruksjonslengde, kompleksitet og ytelse i en arkitektur.

Vanlige adresseringsmetoder inkluderer: umiddelbar adressering, der operandverdien er kodet direkte i instruksjonen; registeradressering, der operand ligger i et register; direkte adressering, der adressen til operand ligger i instruksjonen og operand hentes direkte fra den minneplass som angis; indirekte adressering, der innholdet i en minneplass eller et register peker til operanden; og indirekte addering gjennom register eller minne (register- eller minneindeksert indirekte adressering). I tillegg finnes forhold som relatert adressing, basert adressering (base + offset), indeksbasert adressering (index), og kombinasjoner som base+index+displacement. Implicit eller implied addressing brukes når operanden er antatt eller operasjonen foregår på en innebygd operand.

Adresseringsmetoder er en del av en arkitektur (ISA) og påvirker hvordan instruksjoner kodes og hvordan data hentes i løpet av eksekvering. De påvirker også ytelse og kompleksitet i den hardware og i kompilatorer, samt påvirker minne- og registerbruk.

Forståelse av adresseringsmetoder er sentralt for å skrive effektiv lavnivåkode, forstå værelsene i en instruksjonssett og analysere hvordan ulike arkitekturer håndterer operandinnhenting.