Ytenanser

Ytenanser, eller exteroceptors, er sanserystemets reseptorer som registrerer stimuli som kommer fra ytre miljø og kroppens overflater. De konverterer energi fra omgivelsene til nerveimpulser som hjernen kan tolke som berøring, temperatur, smerte, smak og lukt, samt stimuli som bidrar til syn, hørsel og balanse via tilhørende sanseorganer.

De primære typene ytenanser omfatter mekanoreseptorer, som reagerer på berøring, trykk og vibrasjon; termoreseptorer, som registrerer varme og kulde; og nociceptorer, som respons på potensielt skadelig stimuli og dermed gir smerte. Mekanoreseptorene finnes hovedsakelig i huden og underliggende vev, mens termoreseptorer og nociceptorer også finnes i slimhinner og andre kontaktflater.

Spesialiserte organer for de klassiske sansene inkluderer øyet for syn (fotoreseptorer i retina), det indre øret for hørsel og balanse (hårfølsomme celler), tungen for smaksløker, og nesen for luktreseptorer i nesevevet. Felles for alle ytenanser er at de danner sensoriske impulser som sendes via craniale og/eller spinalnerver til hjerneområder hvor tolkning og oppmerksomhet skjer.

Relatert fungering og klinisk betydning: ytenanser utgjør en viktig del av somatosensorisk system og gjør det mulig å oppfatte miljøet og tilpasse atferd. De kan påvirkes av skader eller sykdommer som neuropati, skade på sanseorganer eller sentral bearbeiding, noe som kan svekke evnen til å oppfatte berøring, temperatur eller smerte.

Ytenanser skiller seg fra interoceptive sanser som registrerer stimuli innenfor kroppen, og fra proprioseptive å registrere kroppens posisjon og bevegelse.