Vokalplassering

Vokalplassering er et grunnleggende begrep i fonetikk som beskriver hvordan vokaler artikuleres i munnen. Den viktigste dimensjonen er tungenes posisjon, som angis ved høyde (hvor høyt eller lavt tungen står) og front-back-posisjon (hvor langt frem eller bak i munnhulen tungen peker). I tillegg påvirker leppenes form om vokalen er rundet eller utrundet.

Vokalens høyde deles inn i høy (lukket), mellom og lav (åpen). Innen hver gruppe finnes nyanser som høy-mellom og mellom-lav. Front-back-dimensjonen deler vokalene i frontvokaler (tungen helt eller nesten helt foran i munnen), sentrale vokaler og bakvokaler (tungen nær bakveggen).

Runding beskriver om leppene er runde under uttalen; dette er vanlig for mange bakre vokaler, men forekommer også i midtvokaler i noen språk. Sammen utgjør disse trekkene vokalplassering som gir fonemiske kontraster i språk.

Linguistisk brukes ofte en vokaltriangel eller et vokalrom for å illustrere plasseringen på et todimensjonalt kart, og kardinalvokaler (som i, e, a, o, u) fungerer som referansepunkter.

Anvendelser inkluderer lingvistisk analyse, språkopplæring og tale-syntese. Vokalplassering varierer mellom språk og dialekter, og mindre endringer i plassering kan tilpasses akkomodasjon til kontekst eller støy.