fonetikk

Fonetikk er vitenskapen om produksjon, overføring og oppfattelse av menneskelig tale. Den undersøker hvilke lyder språk bruker, hvordan de lages i stemmen og hvordan hørere oppfatter dem. Fonetikk skiller seg fra fonologi, som studerer lydenes systemer og mønstre i et språk.

Fonetikk deles ofte inn i tre hovedgrener: artikulatorisk fonetikk, akustisk fonetikk og auditiv fonetikk. Artikulatorisk fonetikk studerer hvordan taleorganene – leppene, tungen, ganen, stemmebåndene og andre – former lydene, inklusive plassering og måte for obstruenter og sonorer, samt bruk av stemte og ustemte lyder. Akustisk fonetikk fokuserer på de fysiske egenskapene til lyd som svingninger i lufttrykk, frekvensinnhold og spektrum, samt formanter og varighet som kjennetegner ulike vokaler og konsonanter. Auditiv fonetikk undersøker hvordan lydene oppfattes av øret og hjernen, inkludert kategorisering av lyder som fonemer, persepsjon av tonehøyde og melodi, og effekter som diskriminering i støy.

Transkripsjon og dokumentasjon er sentrale verktøy i fonetikk. Den vanligste standarden er International Phonetic Alphabet (IPA), som muliggjør nøyaktig gjengivelse av språklyder. Fonetikk skiller mellom bred og snever transkripsjon og brukes i lingvistisk analyse, språkopplæring, ordbokutforming og dokumentasjon av språk med små språkprodukter. Metoder og teknologi som spilling av lydopptak, spektrogrammer, palatografi, ultralyd av tungen, elektromens receptor og MR-teknikker støtter feltarbeid og forskning.

Anvendelser inkluderer talegjenkjenning, tekst-til-tale-syntese, språkutdanning, klinisk fonetikk og språkvitenskapelig forskning. Fonetikk bidrar til forståelse av taleproduksjon og -persepsjon på tvers av språk og kulturer.