Verdiforbruk

Verdiforbruk er et begrep som beskriver hvor raskt verdien som er innebygd i eiendeler, ressurser eller systemer, blir konsumert eller redusert over tid som følge av bruk, slitasje, teknologisk foreldelse eller uttak. I økonomi og regnskap brukes begrepet til å beskrive verdifallet til kapital som følge av bruk og tid.

Opprinnelsen til begrepet kommer fra sammensetningen av verdis ordet og forbruk. Begrepet er relevant for både fysiske eiendeler og immaterielle verdier som merkevare, kunnskap eller tillit, og brukes i vurderinger av både produksjon og bærekraft.

Bruk og anvendelser: I regnskap måles verdiforbruk vanligvis som avskrivninger på fysiske eiendeler; i naturkapital og miljøøkonomi kan det beskrive nedbryting eller uttak av naturressurser som reduserer den totale verdien av naturkapitalen. Begrepet inngår også i analyser av bærekraft og langsiktig verdiskaping av selskaper og samfunn.

Eksempler: en bil eller en maskin taper verdi hvert år gjennom slitasje; et varemerke kan miste verdi gjennom konkurrenter eller endringer i forbrukeradferd; uttak av skog gir verdiforbruk av naturkapital hvis området ikke fornyes eller blir erstattet.

Betydning: For bedrifter og myndigheter er forståelsen av verdiforbruk viktig for å planlegge vedlikehold, kapitalfornyelse, investeringer i forbedringer og for å vurdere langsiktig lønnsomhet og bærekraft. Utfordringer: verdiforbruk må være målbart og kontekstspesifikt; estimering av avskrivninger og immaterielle verdier kan være subjektivt og påvirket av valg av tidshorisont og diskonteringsrente.