Verbforbindelser

Verbforbindelser, eller multiword verbs, er en gruppe verbkonstruksjoner i norsk der et hovedverb kombineres med en eller flere partikler (adverb eller preposisjoner) som danner en enhet med en bestemt betydning. Sammen representerer de ofte nyanser av aspekt, retning eller idiomatisk betydning som ikke nødvendigvis kan forutsiges ut fra verbet og partikkelen hver for seg. De er vanlige i skrift og tale og finnes i både bokmål og nynorsk.

Klassifisering og særegenheter

Verbforbindelser kan være separable eller inseparable. Separable verbforbindelser lar objektet komme mellom verbet og partikkelen, for eksempel slå av lyset, der man kan si Jeg slo av lyset eller Jeg slo lyset av. Inseparable former beholder partikkelen tett i tilknytning til verbet, som i få-til-konstruksjoner eller enkelte idiomatiske uttrykk. Mange verbforbindelser er faste eller idiomatiske, slik at betydningen ikke lett lar seg utlede av ordforeningen alene, for eksempel få til (å klare/oppnå), gi opp (å slutte å prøve), eller ta igjen (å hente inn bakshift eller forsinkelse).

Fremstilling og plassering

I setninger følger verbforbindelsene norsk hovedordstilling (subjekt–verb– eventuelt hjelpverb), og plasseringen av objektet følger separabilitetsregelen når det finnes. Tenkningen av dette området er viktig for språkinnlæring fordi separable og inseparable former kan påvirke både syntaks og stildynamikk.

Behandling i ordbøker og grammatikk

Verbforbindelser omtales ofte som "phrasal verbs" i språklig referansemateriale og lærebøker. De krysser tydelig mellom norsk og andre germanske språk som dansk og svensk, og sammenligninger kan være nyttige for å forstå likheter og forskjeller i betydning og bruk.