partikkelen

Partikkelen er en lokalisert fysisk enhet som kan beskrives ved egenskaper som posisjon, bevegelsesmengde, masse, ladning og spinn. I fysikk brukes ordet ofte om subatomære byggesteiner og de partikler som observeres i naturen.

Partikler deles vanligvis i elementærpartikler og sammensatte partikler. I Standardmodellen er elementærpartikler kvarker, leptoner og gauge-bosoner, samt Higgs-bosonet. Sammensatte partikler inkluderer hadroner som protoner og nøytroner, som består av kvarker bundet av sterke krefter.

Egenskapene til en partikkel inkluderer masse, elektrisk ladning og spin. Mange partikler er ustabile og kan gjennomgå forandringer og nedbrytning; de har ofte antipartikler som kan annihileres ved møte med sin motpart.

I kvantemekanikk opptrer partikler også som bølger og beskrives med sannsynlighetsamplituder. Kvantefeltteori forklarer hvordan partikler blir til og fra felt, og hvordan de interagerer i praksis.

Partikler interagerer gjennom fundamentale krefter: elektromagnetisk, sterk og svak krefter, samt gravitasjon i en bredere teoretisk sammenheng. Eksperimentell kunnskap er oppnådd gjennom produksjon og måling i partikkelakselatorer og detektorer som registrerer spor, energi og masse.

Historisk har forståelsen av partikler utviklet seg fra tidlige atommodeller til Standardmodellen og moderne kvantfeltteori, og har drevet teknologisk framgang innen vitenskap, industri og medisin.