Varmeveier

Varmeveier er betegnelsen for banene eller mediene som bærer termisk energi fra områder med høyere temperatur til områder med lavere temperatur. Begrepet brukes i termodynamikk og varmeoverføring for å beskrive hvordan varme transporteres i ulike systemer og materialer. Varmeøveriene kan være fysiske medier eller selve mekanismene som overfører energi mellom kroppene i kontakt eller i rommet mellom dem.

De tre hovedmåtene varmeveier beskriver hvordan varme overføres: konduksjon, konveksjon og stråling. Konduksjon skjer i faste stoffer og flytter energi gjennom atomgitter og frie elektroner. Konveksjon skjer i væsker og gasser der varme transporteres av væskens eller gassens bevegelse, og kan være naturlig eller tvunget. Stråling er overføring av energi som elektromagnetiske bølger og trenger ikke et fysisk medium. I tillegg kan varmeveier omfatte varme under faseforandringer, som latent varme i smelting eller fordamping.

Måling og analyse av varmeveier involverer materialegenskaper og grenseforhold. De viktigste parameterne er varmeledningsevne (k), termisk diffusivitet (alpha) og konvektiv varmeoverføringskoeffisient (h) for konveksjon, samt Strålingslovene som beskriver strålingseffekten. Ingeniørmessig design av bygg, elektronikk og energi- og prosessanlegg tar høyde for hvor mye varmeveier bidrar til netto varmebalanse og hvordan de kan styres eller begrenses gjennom isolasjon, ventilasjon, kjøling og materialvalg. Varmeveier er derfor sentrale i alt fra bygningsdesign til avansert termisk styring av teknologiske systemer.