Varmepumpe

En varmepumpe er en enhet som overfører varme fra en kilde til innemiljøet eller til vann ved hjelp av elektrisitet. Den brukes til oppvarming av bygg, og i noen tilfeller kjøling. Varmepumper utnytter et kjølemedium i et lukket kretsløp og kan hente varme fra luft, jord eller vann.

Prinsippet er basert på et kjølemediekretsløp bestående av fordamper, kompressor, kondensator og ekspansjonsventil. I fordamperen hentes varme fra kilden og kjølemediet fordamper. Den varme gassen komprimeres av kompressoren, da stiger trykk og temperatur. Den varme gassen avgir varme i kondensatoren til oppvarmingssystemet eller romluften. Deretter passerer væsken ekspansjonsventilen, trykket faller og syklusen starter på nytt.

Typer av varmepumper inkluderer luft-til-luft (oppvarmer inneluften), luft-til-vann (varmer vann som sirkulerer i radiatorer eller gulvvarme og ofte varmtvann), samt væske-til-vann eller jordvarme som bruker jord- eller vannbaserte kilder. Luft-til-luft gir oppvarming og kjøling av rom, mens luft-til-vann og jordvarme leverer varme til vannbaserte oppvarmingssystemer og kan også bidra til varmtvann.

Effektiviteten måles med COP (coefficient of performance) og sesongbasert ytelse (SCOP). Varmepumper gir vanligvis høyere effektivitet ved moderate utetemperaturer, men ytelsen kan avta ved veldig lave temperaturer og kreve supplement eller backupopplegg.

Fordeler inkluderer redusert energiforbruk og lavere utslipp sammenlignet med fosilbasert oppvarming, samt mulighet for kjøling om sommeren. Begrensninger inkluderer høyere installasjonskostnad, støy fra utedelen, behov for riktig dimensjonering og, i enkelte områder, påvirkning av kjølemediers miljøgifter. Installationen krever ofte riktig isolasjon og integrering med eksisterende varmeanlegg.