Vannuttakene

Vannuttakene refererer til anlegg og steder der vann tappes ut fra en naturlig kilde eller grunnvann for bruk i drikkevannsforsyning, industri eller kraftproduksjon. De er viktige i vann- og energiforsyningen og må utformes og drives slik at vannkvalitet og tilstrekkelig vannmengde ivaretas samtidig som økologiske hensyn tas.

Overflatevannuttak henter vann fra elver eller innsjøer. De består ofte av en inntaksbygning ved kanten av kilden, inntaksrør, filtrerings- og screeningsutstyr, samt pumpestasjon og rør til renseanlegg eller kraftverk. Grunnvannuttak henter vann fra brønner som ligger i jord- eller berggrunn. Brønner og tilhørende utstyr gjør at vannet kan behandles før det går ut i distribusjon.

Felles utfordringer i drift av vannuttak inkluderer isforhold, sediment i råvannet og beskyttelse av fisk og andre organismer gjennom fiskesikring og avsetninger. Driften må også sikre at tilstrekkelig vann når frem til sluttbrukere, også i tørkeperioder.

Regulering og planlegging skjer gjennom nasjonale lover og kommunale vedtak. Større vannuttak krever ofte konsekvensutredning og godkjenning fra relevante myndigheter. I Norge fører Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tilsyn med vannforvaltning og rense- og distribusjonsanlegg, og kommunene har ansvar for lokal planlegging og drift.