Vannløselige

Vannløselige stoffer er stoffer som lett løses i vann. De er ofte polare eller ioniske og danner hydrofile interaksjoner og hydratiseringsskjold rundt seg, noe som gjør dem løselige i polære løsningsmidler som vann. Motsetningen er fettløselige (lipofile) stoffer som løses i fett og fettløsningsmidler og ofte lagres i kroppen.

Solubility påvirkes av temperatur, pH og ionestyrke. Noen stoffer er svært vannløselige (natriumklorid, glukose), mens andre er moderat eller lite løselige (mange organiske forbindelser med upolare grupper). I biologiske systemer er vannløselige forbindelser ofte raskt absorbert i tarmen og transporteres i blodplasma, og skilles ut via nyrene. Fettløselige forbindelser har ofte større tendens til å lagres i lever og fettvev og kan akkumulere ved høyt inntak.

Innen ernæringskonteksten er vannløselige vitaminer, som vitamin C og B-komplekset, nødvendige å jevnlig inntas siden de ikke lagres i store mengder og overskudd skilles ut i urinen. Fettløselige vitaminer (A, D, E, K) kan lagres i kroppen og har større potensial for toksisitet ved overforbruk.

I kjemi og farmakologi påvirker vannløselighet legemidlers biotilgjengelighet og doseringsregimer; vannløselige forbindelser har ofte raskere eliminasjon og effekt, mens fettløselige ofte trenger hjelpemidler for absorpsjon og kan ha lengre virkningstid.