Vanningsstyring

Vanningsstyring er planlegging, implementering og kontroll av vannforsyning til planter for å møte vekstbehovene samtidig som vannressursene forvaltes forsvarlig. Begrepet omfatter både landbruk og landskapsvanning og inkluderer beslutningsprosesser, teknologi og praksiser som bestemmer når, hvor mye og hvor vannet skal tilføres.

Vanningssystemer består av vannkilde og distribusjon (drypp-, sprinklers- eller subirrigasjonsløsninger), styringsenheter (manuelle eller automatiske), og beslutningsgrunnlag som jordfuktighetsdata, referanse evapotranspirasjon ET0 og værinformasjon. Behovsbasert vanning tar utgangspunkt i plantenes vannbehov og justeringer for jordtype og avling, ofte uttrykt gjennom avlingskoeffisienter (Kc) og ET0.

Beslutningen om vannmengde kan være tidsbasert (planlagt etter intervaller) eller behovsbasert (basert på feltfuktighet eller ET-beregninger). Sensorer som jordfuktighetsmålere og tensimetre brukes for å styre vanningsmengdene, og automatiske systemer kan kobles til værdata og vanningspolicyer.

Vanningsstyring har som mål å øke vannutnyttelsen, oppnå mer stabile avlinger, og redusere energiforbruk og avrenning. Utfordringer inkluderer kostnader til utstyr, vedlikehold og behovet for kompetanse, samt behovet for tilpasning til lokale forhold og klimaendringer.

Anvendelsesområder er bredt og omfatter jordbruk, frukt og grønnsaker, hagebruk og offentlige grøntområder. Mange regioner har policyer og standarder som fremmer effektiv vanningsstyring og regulerer vanningsperioder og rapportering under tørke.