Valgteori

Valgteori er et fagfelt innen politisk vitenskap og samfunnsvalgsteori som undersøker hvordan individer og grupper tar valg i forbindelse med politiske valg, hvordan stemmer registreres og aggregeres, og hvordan valgsystemer påvirker utfall, representasjon og demokratisk legitimitet. Faget kombinerer forklaringsmodeller som forsøker å beskrive faktisk stemmegivning med normative vurderinger av hvordan valgordninger bør utformes for å fremme rettferdighet, deltagelse og legitim beslutningstaking.

Viktige begreper i valgteori inkluderer stemmegivning og valgdeltakelse, strategisk stemmegivning, partier og representasjon, distriktsstørrelse og ulike stemmesystemer som flertallsvalg, to-trinns systemer, proporsjonalt representasjon og blandede systemer. Den romlige modellen for stemmegivning brukes til å forklare hvordan velgere og kandidater posisjonerer seg politisk, ofte under antakelsen om enkel-peaks preferanser. Medianskår-modellen beskriver hvordan kandidater ofte posisjonerer seg nær midten av velgernes preferanser.

Innen samfunnsvalgsteori studeres også hvordan individuelle preferanser omsettes i kollektive valgutfall og hvilke logiske begrensninger som følger av aggregasjon. Teoretiske resultater viser ofte at det finnes konflikter mellom enkeltes ønsker og det endelige utfallet. Metodisk benyttes teoretiske modeller, empiri fra valg og eksperimenter, samt komparative analyser for å evaluere hvordan ulike ordninger fungerer i praksis.

Anvendelser av valgteori inkluderer vurdering av eksisterende valglover og reformforslag, utforming av systemer som støtter bred deltakelse og representasjon, og å forklare politiske konsekvenser av ulike stemmesystemer i ulike land og kontekster.