Vaksinen

Vaksiner er biologiske forberedelser som gir aktiv immunitet mot en sykdom ved å stimulere immunsystemet til å gjenkjenne og bekjempe patogener. De presenterer antigener eller genetisk materiale fra et smittestoff, slik at kroppen utvikler immunminne og rask respons ved senere eksponering. De beskytter både den vaksinerte og, gjennom flokkimmunitet, andre.

Vaksiner kommer i flere typer. Live-attenuerte vaksiner bruker milde eller svekkede organismer; inaktiverte vaksiner bruker døde patogener; subenhets-, toxoid- og konjugatavaksiner bruker spesifikke proteiner eller toksiner. Nye plattformer inkluderer mRNA-, DNA- og virale vektor-vaksiner. De administreres vanligvis som injeksjon, men noen tas oralt eller som nesespray, og krever ofte kjøling.

Utviklingen følger preklinisk arbeid og kliniske studier i faser for å vurdere sikkerhet og effekt. Regulering kommer fra myndigheter som Norge, EU og WHO. Etter lansering overvåkes sikkerhet kontinuerlig gjennom overvåkningssystemer. Fordi fordelene ofte overgår risikoen, brukes vaksiner bredt i folkehelseprogrammer.

Vaksiner har redusert sykdomsbyrden betydelig og drevet utryddelse av enkelte sykdommer som kopper. Massevaksinasjon bidrar til flokkimmunitet og beskytter sårbare grupper. Global tilgang varierer, og internasjonale programmer arbeider for at alle får tilgang til trygge og effektive vaksiner, samtidig som debatter om sikkerhet og etikk fortsetter.