Utviklingspraksiser

Utviklingspraksiser refererer til sett av metoder, prosesser, prinsipper og verktøy som brukes for å styre og gjennomføre utviklingsarbeid, typisk i programvareutvikling og produktutvikling. Målet er å øke leveringsdyktighet, kvalitet og samarbeid, samtidig som risiko reduseres og kostnader holdes innenfor.

Innen programvareutvikling omfatter praksiser som agile tilnærminger (for eksempel Scrum og Kanban), Lean-prinsipper, og DevOps som fokuserer på samarbeid mellom utvikling og drift. Iterativ og inkrementell utvikling innebærer korte utviklingssykluser og mulighet for tidlig tilbakemelding.

Tekniske praksiser inkluderer kontinuerlig integrasjon og levering (CI/CD), testdrevet utvikling (TDD) og atferdsdrevet utvikling (BDD), parprogrammering, kodegjennomgang og bruk av versjonskontroll. Det legges vekt på automatisert testing, dokumentasjon og arkitekturprinsipper som modularitet og gjenbruk.

Organisatorisk nivå omfatter kravhåndtering, stakeholderinvolvering, risiko- og kvalitetsstyring, samt måltall og kontinuerlig forbedring (kaizen). Valg av praksis avhenger av prosjektets størrelse, kompleksitet, regulatoriske krav og organisasjonskultur.

Historisk sett har utviklingspraksiser utviklet seg fra vannfallsmodellen til mer fleksible modeller som har fokus på kundeinvolvering og rask levering. Kritiske faktorer for suksess inkluderer tydelig eierskap, regelmessig inspeksjon, og støtte fra ledelsen.