Utslippsbanene

Utslippsbanene, eller emission belts, er et begrep innen miljøvitenskap som beskriver langstrakte soner av forhøyede konsentrasjoner av atmosfæriske forurensninger som dannes nedover vindretningen fra utslippskilder. Begrepet brukes for å illustrere hvordan kjemiske og fysiske prosesser fører til at forurensninger ikke blandes jevnt i alle retninger, men danner belter langs visse akser i rommet.

Formasjonen av utslippsbanene påvirkes av vindhastighet og vindretning, atmosfærisk stabilitet, terreng og urban struktur, samt utslippsrate og plattform for utslippet. Under stabile forhold kan forurensningene danne tynne, veldefinerte belter som følger terrenget, mens under ustabile forhold blir beltene bredere og mer diffuse. Beltene kan oppstå i ulike intensitetsnivåer avhengig av kilden (f.eks. trafikk, industri) og mikroklimaet i området.

Observasjoner av utslippsbanene kommer fra luftkvalitetsnettverk, mobile målinger, fjernmåling og flybaserte undersøkelsesprogrammer. Modellering bruker spredningsverktøy som Gaussian-plume-modeller eller Lagrangean-partikkelmodeller for å simulere beltene, estimere eksponering og støtte beslutninger om tiltak.

Bruksområder inkluderer byplanlegging, helse- og miljøpolicy, utforming av transportkorridorer og vurdering av effekt av utslippsreduserende tiltak. Begrepet er en forenklet beskrivelse av komplekse, tidsdynamiske områder og må vurderes i sammenheng med meteorologi og kjemi. Se også begreper som atmosfærisk spredning, luftkvalitetsmålinger og dispersionmodellering.