Utgangsfrekvensen

Utgangsfrekvensen er frekvensen til signalet som kommer ut av enhet eller system. Den angir hvor ofte et fenomen gjentas per sekund og måles i enheter som hertz (Hz), med vanlige forenklinger som kHz, MHz og GHz avhengig av applikasjonen. Utgangsfrekvensen er en sentral parameter i alt fra oscillatorer og funksjonsgeneratorer til radiokommunikasjon og tidsreferanser, og den kan være konstant eller styres av et kontrollsignal.

Måling og kalibrering av utgangsfrekvensen skjer ofte med frekvensmålere, spektrumanalysatorer eller oscilloskop som har frekvensmålefunksjon. Enheten måles mot en referanse, og nøyaktigheten angis ofte som toleranse eller ppm (parts per million). For klokke- og kommunikasjonsapplikasjoner er stabilitet viktig, og utgangsfrekvensen kan variere over temperatur, strømforsyning, lastimpedans og aldersendringer i komponenter.

Faktorer som påvirker frekvensen inkluderer temperaturkoeffisienter i komponenter, belastningseffekt, driftstemperatur og strømutvikling. For å oppnå presis kontroll brukes ofte oscillatorer (for eksempel krystalloscillatorer) kombinert med frekvenssyntese (PLL) for å låse og justere utgangsfrekvensen mot en referanse. Nøyaktighet må også vurderes i forhold til last og koblinger i måleopsettet.

Vanlige bruksområder inkluderer radiokommunikasjon, tidsreferanser og signalbehandling. Utgangsfrekvensen betegnes ofte med nominal verdi og spesifisert akseptabel toleranse, samt eventuelle belastnings- og temperaturavhengigheter.

---