Utbruddstyper

Utbruddstyper refererer til ulike måter et helseutbrudd kan oppstå og utvikle seg i en befolkning. Begrepet brukes i epidemiologi for å beskrive plutselige økninger i antall tilfeller av en sykdom eller helsehendelse i et avgrenset geografisk område eller gruppe, ofte i forhold til det som normalt forventes.

Hovedkategorier etter kilde inkluderer point-source utbrudd, continuous-source utbrudd og propagated eller smitteutbrudd. Point-source utbrudd skyldes en felles kilde som eksponeres samtidig, noe som gir en rask topp i antall tilfeller og vanligvis en kort varighet. Continuous-source utbrudd oppstår når eksponeringen varer over lengre tid fra samme kilde. Propagated utbrudd består av sekundær- og tertiær-smitte mellom personer, og gir ofte flere bølger av tilfeller over tid.

Etter omfang og spredning skiller man mellom endemiske, episoderke og pandemiske utbrudd. Endemiske sykdommer forekommer konstant i en befolkning på et lavt nivå. Epidemiske utbrudd innebærer forekomst over forventet nivå i en bestemt periode og kan være lokalt eller regionalt. Pandemiske utbrudd dekker flere land eller kontinenter og involverer ofte bred smittestrøm.

Etter setting kan utbrudd klassifiseres som nosokomiale (i helsevesenet), samfunnsbaserte, eller knyttet til spesifikke miljøer som skoler og arbeidsplasser. Varighet og kurve gir også informasjon om utbruddets natur: point-source gir en brå topp, mens propagated utbrudd viser flere bølger over tid og ofte komplekse smitteveier.

Forebygging og kontroll av utbrudd avhenger av rask identifikasjon, kildeanalyse og tiltak som isolasjon, sanering og kommunikasjon til berørte grupper for å begrense videre spredning.