Usikkerhetsangivelse

Usikkerhetsangivelse er en kvantitativ beskrivelse av hvor sikker en målt verdi er, og representerer usikkerheten knyttet til resultatet av en måle- eller beregningsprosess. Den er en viktig del av metrologi og av rapportering i forskning og industri, og angir at den sanne verdien sannsynligvis ligger innenfor et bestemt intervall med en angitt konfidensgrad.

Den oppgis vanligvis som en målt verdi med tilhørende usikkerhet, ofte skrivemått som x ± U, der x er målt verdi og U er den utvidede usikkerheten. Standardusikkerheten u brukes som underliggende størrelse, og U = k·u der k er en konfidensfaktor (vanligvis k = 2 for omtrent 95 prosent konfidens).

Usikkerhetsangivelsen bygges opp av ulike kilder og komponenter. Type A-komponenter er statistiske i naturen og kommer fra gjentatte målinger. Type B-komponenter er andre kilder til usikkerhet, for eksempel kalibrering, spesifikasjoner for instrumentet, referansestandarder og miljøforhold. Den samlede usikkerheten beregnes ofte som rotvariasjonssummen (RSS) av komponentene og gir u, som deretter konverteres til U ved behov.

Praktisk innebærer en usikkerhetsangivelse at måleresultatet er sporbart til SI-enheter og at metoden, kalibreringen og de anvendte forutsetningene er beskrevet. Den følger vanligvis retningslinjer som GUM og tilhørende standarder (for eksempel ISO/IEC 17025) og gir en tydelig måte å formidle hvor pålitelig måleresultatet er.