Undervannshus

Undervannshus er boliger som ligger delvis eller helt under vannoverflaten, ofte i marine eller kystnære miljøer. Slike bygg kan fungere som permanente boliger, ferieboliger, forskningsstasjoner eller unike overnattingsrom i et hotellkonsept. De er vanligvis konstruert for å tåle vanntrykk, korrosjon og bølgekrefter, og bygges med en tykk, trykkbestandig skall av betong, stål eller kompositt. Store vinduer eller akrylglass gir utsyn mot marint liv, mens tilgang skjer gjennom en luftlomme eller en sikker inngang som kan tåle vanntrykk. Forsyninger som luft, strøm, vann og avløp må kobles til overflaten, ofte via separate systemer for redundans og sikkerhet. God ventilasjon, oppvarming og kontroll av fuktighet er sentralt for innemiljøet.

Miljø og regulering: planlegging og drift av undervannshus vurderer virkningen på marint økosystem, bunndrag og sedimentasjon, samt støy og bevegelse i området. Energi- og vannforbruk bør være effektivt; mange prosjekt legger vekt på fornybar energi, avansert ventilasjon og overvåking av miljøpåvirkning. Reguleringer varierer mellom land og kommune og omfatter bygge- og miljøloven, sikkerhetsstandarder og maritim planlegging.

Praktiske forhold: kostnader for bygging og vedlikehold er vanligvis høye, og spesialutstyr kreves for vedlikehold, overvåking og nødevakueringsrutiner. Sikkerhet, beredskap og forsikring er viktige sider ved drift av undervannshus.

Eksempel: Jules' Undersea Lodge i Key Largo, Florida, er et kommersielt undervannshus som fungerer som overnattingsenhet og nås via dykkere.