Tørkehastighet

Tørkehastighet er hastigheten vann forlater et materiale under en tørkeprosess. Den beskrives ofte som endringen i fuktinnhold per tidsenhet og kan uttrykkes i enheter som kg vann per kvadratmeter tørkeoverflate per time (kg/m2·h) eller som endringen i fuktinnhold per tid (for eksempel g vann per g tørrstoff per time). I noen sammenhenger brukes også relative mål som andel tørrstoff eller fuktighetsgrad i omgivelsene for å beskrive tørkegraden.

Hovedfaktorer som påvirker tørkehastigheten inkluderer varme tilført til materialet, temperatur og relative luftfuktighet i tørkeinnløpet, luftstrømningens hastighet og vinkel, materialets overflateareal og feltene for massetransport (industrielt ofte diffusjon og ytterslagsutveksling). Fuktigheten i materialet skaper et drivende potensial for tørring; forskjellen mellom fuktinnholdet i materialet og i tørkeluften er en viktig drivkraft for hastigheten. Materialets struktur – porøsitet, tykkelse og korsbindinger – påvirker også hvor raskt vann kan bevege seg ut av prøven.

Vanlige modeller og prosesser som beskriver tørkehastighet inkluderer konvektiv tørking, frysetørking, spraytørking og drum-tørking. Innenfor disse kan indre diffusjon og eksterne massetransport være styrende stegene. I praksis brukes ofte empiriske eller semi-fysiske modeller (som Newton-, Page- eller Henderson-Pabis-ligninger) til å tilpasse tørkehastigheten til konkrete produkter og prosesser.

Betydning og anvendelser: Tørkehastigheten er sentral i industrielle prosesser for å balansere energibruk, behandlingstid og produktkvalitet. For høy hastighet kan forårsake skader eller kvalitetstap, mens for lav hastighet fører til unødig energibruk og lange produksjonstider.