Trykkmetoder

Trykkmetoder refererer til teknikker som brukes for å overføre blekk til et underlag for grafisk reproduksjon eller dekor. Metodene varierer etter hvordan bildet blir skapt og hvordan blekket overføres, og de er delt inn etter prinsippet for overføring og arbeidsmåte.

De viktigste gruppene er planografiske metoder, reliefortrykk, intaglio og serigrafi. I moderne produksjon har digitalt trykk etablert seg som en viktig tilleggsteknikk, med underkategorier som inkjet og laserbasert trykk.

Planografiske metoder bygger på at bildet ligger på en flat overflate og overføres indirekte til underlaget. Desse inkluderer litografi og offsettrykk, hvor bildet behandles kjemisk og mekanisk for å styre hvor blekket festes.

Reliefortrykk (relief printing) innebærer at trykkbildet står i forhøyning i forhold til resten av platen. Eksempler er tre- og linoleumsnitt, samt tradisjonelt bok- og typografisk trykk der høyden i trykkbildet overfører blekket til papiret.

Intaglio, eller gravering, bruker fordypninger i platen som holder blekket. Vanlige teknikker er etsning, aquatint og mezzotint, der blekket ligger i linjer og områder under overflaten.

Serigrafi (silketrykk) bruker en maske og en trykkeskjerm for å overføre blekk gjennom et åpnet, fint nettverk. Denne metoden fungerer på mange ulike underlag, inkludert papir, tekstil og plast, og egner seg godt for fargerike trykk og store formater.

Digitalt trykk dekker direkte trykking fra digitale filer og inkluderer inkjet- og laserteknikker. Det gir rask produksjon, fleksibilitet og utvikling for små opplag og tilpassede trykk.

Bruksområder omfatter kunsttrykk, grafisk design, bok- og emballasjeproduksjon samt tekstiltrykking.