Trykketeknologier

Trykketeknologier refererer til metoder som overfører blekk eller andre fargestoffer til ulike substrater for produksjon av grafisk materiale. Teknologiene spenner fra tradisjonell analog trykking til moderne digital produksjon og brukes på papir, plast, tekstiler og metall. En vanlig inndeling skiller mellom analoge teknikker (for eksempel offset, gravure, silketrykk og boktrykk) og digitale teknikker som trykker direkte fra digitale filer uten behov for mellomledd.

Offsettrykk er dominerende i kommersiell trykking for store opplag og gir god bildekvalitet gjennom overføring fra plate til gummi og deretter til underlaget. Gravure-trykk (gravure) bruker celler i en trykkrulle og gir høy detaljeringsgrad og kontinuerlig tone, ofte for emballasje og luksusartikler. Silketrykk trykker gjennom en mesh og fungerer på ulike overflater, inkludert tekstiler og ujevne flater, noe som gjør teknikken allsidig. Flexotrykk bruker elastiske trykkflater og raskt tørkende blekk, og er vanlig i emballasje og etiketter, spesielt i rull-til-rull- produksjon. Digitalt trykk inkluderer inkjet- og tonerenheter som trykker direkte fra digitale filer, og åpner for korte opplag, personalisering og rask produksjon, men kostnader og ytelse varierer med teknologi og volum.

Kvalitetskontroll og fargeadministrasjon er sentralt i alle teknologier for å sikre konsistens over produksjonsløp og medier. Miljøaspekter som blekkvalg, løsemidler og avfallshåndtering påvirker også valg av teknologi og driftspraksis i moderne trykkerier.