Trykketeknikker

Trykketeknikker er metoder for å fremstille bilder ved at et motiv overføres fra en trykkplate, en skjerm eller et annet medium til et underlag, vanligvis papir eller tekstil. De brukes i kunstnerisk grafikk, illustrasjon og industriell produksjon, og omfatter både tradisjonelle teknikker og moderne digitalt trykk. Hovedkategoriene deles ofte inn i relief-, dyp-, planografiske og serielle teknikker, med varianter og kombinasjoner.

Relieftrykk (høytrykk) innebærer at motivet står i forhøyning på platen. Eksempler er tretrykk og linoleumsnitt. Blekk legges på platen og trekkes ned i de forhøyede områdene før papiret presses mot platen, ofte i en trykkpresse.

Dyptrykk (intaglio) bruker graveringer i en metallplate. Groper fylles med blekk og overføres til papir under trykk. Teknikker inkluderer etsning (etching), aquatint og mezzotint, som gir høy detalj og tonalitet.

Litografi (litografi) er planografisk: motivet tegnes eller males med fett på en glatt plate, og vann blir avstøtt av blekket. Trykkes ved å påføre fettløselig blekk og bruke en trykkpresse.

Silketrykk (serigrafi) bruker et nett (skjerm) der blekk presses gjennom åpninger i masken for å overføre bildet. Egnet for store flater og sterke farger.

Monotypi (monotypi/monoprint) gir vanligvis unike trykk, mens digitalt trykk baseres på digitale filer og blek- eller tonerbasert utskrift.

Prosessen innebærer ofte å lage en edisjon, signere og nummerere trykkene, og oppbevare dem riktig for å sikre likhet mellom trykk i en serie.

Historisk har disse teknikkene utviklet seg fra tidlig grafikk i Asia og Europa til moderne praksis, der tradisjonelle metoder lever side om side med digitalt og eksperimentelt trykk.