Transaksjonslåsing

Transaksjonslåsing er en mekanisme i databaser og andre transaksjonssystemer som kontrollerer tilgang til dataobjekter for å sikre konsistens når flere transaksjoner utføres samtidig. Hensikten er å hindre uønskede konflikter og garantere at data ender i en gyldig tilstand etter hver transaksjon.

Formålet med låsing er å opprettholde ACID-egenskapene, særlig isolasjon og konsistens. Ulike isolasjonsnivåer gir trade-offs mellom samtidighet og konsistens: Read Uncommitted, Read Committed, Repeatable Read og Serializable er de vanligste nivåene. Låsing gjør at transaksjoner ikke ser uferdige eller motsigende oppdateringer fra andre transaksjoner.

Låstyper og granularity inkluderer delte låser (shared locks) som tillater lesing av et objekt av flere transaksjoner samtidig, og eksklusive låser (exclusive locks) som forhindrer andre fra både lesing og skriving. Noen systemer bruker oppdateringslåser (update locks) og intention locks (IS, IX) for å forbedre håndteringen av låser i multi-granular locking. Låser kan anvendes på ulike nivåer, som radnivå, blokk-/side-nivå eller tabellnivå.

Protokoller og prinsipper omfatter at låsning følger en kompatibilitetsmatrise, og at to-fase låsing (2PL) ofte brukes for å sikre serializability. Streng 2PL holder låsene til transaksjonen fullfører, noe som gir sterkere isolasjon og enklere dødelås-håndtering.

Dødelåser kan oppstå når to transaksjoner venter på hverandre. Forebygging og håndtering inkluderer timeout, deadlock-deteksjon og strategi som wait-die eller wound-wait. Lock escalation kan brukes for å redusere antall låser ved å gå fra finere til grovere lås.

Alternative metoder som MVCC og optimistisk låsing brukes i mange moderne systemer for å redusere låsing og forbedre leseytelsen, spesielt i skrivebegrensede eller høykonkurrerte miljøer.