Tilleggsterapi

Tilleggsterapi, også kjent som adjuvant behandling, er medisinsk behandling som gis i tillegg til hovedbehandlingen for å forbedre utkommet ved sykdommen. Hovedformålet er å eliminere mikroskopiske sykdomsrester som ikke er synlige ved diagnose eller etter kirurgi, redusere risikoen for tilbakefall og forbedre overlevelse og symptomkontroll.

I onkologi er tilleggsterapi vanlig etter kirurgi eller annen primær behandling. Eksempler er adjuvant kjemoterapi, adjuvant strålebehandling og adjuvant hormonell eller målrettet terapi, som ofte gis for å redusere risikoen for lokal eller systemisk tilbakefall ved brystkreft, kolorektal kreft og andre cancersykdommer.

Beslutningen om tilleggsterapi avhenger av sykdomstype, stadium, pasientens helse og forventet gevinst mot risikoen for bivirkninger. Behandlingen følger ofte nasjonale retningslinjer og resultater fra kliniske studier og skjer i fellesskap mellom pasient og helsepersonell.

Innen andre fagområder kan tilleggsterapi referere til supplerende tiltak som støttende pleie, rehabilitering, smerte- og kvalmebehandling eller annen støtte som kompletterer hovedterapien. Eksempler inkluderer fysioterapi, syketrinn og andre hjelpetiltak som bidrar til funksjon og livskvalitet.

Effekt og nytte varierer. Noen tilfeller gir signifikant reduksjon i risikoen for tilbakefall og bedre overlevelse, mens bivirkninger og behandlingsbelastning må vurderes nøye. Ny forskning og retningslinjer oppdateres for å klargjøre hvilke pasienter som har størst nytte.