Tilkoplingene

Tilkoplingene er et begrepssett som brukes i tekniske fag for å beskrive koblinger eller forbindelser som binder to delsystemer sammen og muliggjør overføring av energi, signaler eller data. Begrepet tilkopling kommer fra til- og kopling, og brukes på tvers av disipliner som mekanikk, elektroteknikk og bygg- og anleggsteknikk.

I mekanisk teknikk betegner tilkoplinger komponenter som kobler to aksler eller maskindeler slik at dreiemoment og kraft kan overføres. Vanlige typer inkluderer faste koblinger, fleksible koblinger og væskedempede koblinger. Viktige forhold er riktig dimensjonerte aksler, riktig avstand mellom dem, eventuell avvik mellom aksler, samt belastning, temperatur og vedlikehold. Feil kan føre til slitasje, vibrasjoner eller skader på utstyr.

I elektriske systemer betegner tilkoplinger elektriske kontakter og forbindelsespunkter som kobler utstyr, kabler eller moduler. Eksempler inkluderer kontaktforbindelser, plugg- og sokkeløsninger, samt terminalblokker. Kvalitetskrav omfatter lav kontaktmotstand, god mekanisk festing, tilstrekkelig isolasjon, og beskyttelse mot korrosjon og fuktighet. Sikkerhet og pålitelighet styres av relevante standarder og forskrifter.

I telekommunikasjon og energinettverk brukes tilkoplingen også om grensesnitt og koblingspunkter mellom nettverksenheter og underliggende infrastruktur, som kabler, koblingsskap og nettverksbrikker. Valg av tilkopling påvirker ytelse, kapasitet og feilkilder, og designene må ta hensyn til miljøforhold, installasjonsskikker og vedlikehold.

Relaterte begreper er kopling, tilkobling og kobling.