Tidsoverføring

Tidsoverføring er prosessen med å distribuere og synkronisere tidsreferanser fra et primært tidsgrunnlag til andre klokker eller systemer slik at de viser samme tid.

Vanlige metoder inkluderer nettverkstidsprotokoller som NTP (Network Time Protocol) for bred synkronisering, og IEEE 1588 Precision Time Protocol (PTP) for presis lokal nettverkssynkronisering. GNSS-baserte tidsoverføringer bruker signaler fra satellittsystemer som GPS, GLONASS og Galileo for å oppnå nøyaktige referansetider. Toveisk tidsoverføring via satellitt (TWSTFT) og fiberoptisk tidsoverføring, der tidsinformasjon utveksles i begge retninger over en fiberkabel, gir høy presisjon og lav forsinkelse.

Tidsoverføring følger ofte en felles tidsreferanse som UTC, som er koblet til den internasjonale atomtiden (TAI) og nasjonale tidsskalaer. Klokker i et system justerer seg ved å måle og korrigere for forsinkelser i distribusjonen og for signalveienes asymmetrier. Nøyaktigheten påvirkes av nettverkslatens, jitter og stabiliteten til primærreferansen. I vitenskapelige og industrielle applikasjoner angis ofte ønsket presisjon i nanosekunder til mikrosekunder.

Bruksområder inkluderer telekommunikasjonsnett, finansmarkedene, kraftforsyning og vitenskapelig forskning der koordinert tidsstempling er nødvendig. Nøyaktig tid er avgjørende for hendelsestidstempling, loggføring av hendelser og synkronisering av sensorer i distribuerte systemer.

Utfordringer og sikkerhet: å opprettholde presis tid krever pålitelig referanse og sikring mot manipulasjon, samt håndtering av nettverkets varierende forsinkelser og feil. Organisasjoner bruker ofte redundante tidskilder og tester for å sikre kontinuerlig synkronisering.