nettverkssynkronisering

Nettverkssynkronisering beskriver prosessen der tid og tidsrelaterte hendelser synkroniseres mellom enheter i et datanettverk. Hensikten er å sikre en felles tidsbase for logging, feilsøking, tidsstempling av transaksjoner og koordinering av sanntidsapplikasjoner som videostrømming og VoIP. Ulike faktorer som klokkeutslag, nettverksforsinkelser og jitter gjør synkronisering utfordrende.

Den vanligste tilnærmingen er klokkesynkronisering via protokoller som NTP (Network Time Protocol) og SNTP (Simple Network Time Protocol). NTP bruker hierarkiske strata og justerer klokken basert på offset og round-trip delay mot tidskilder i internett eller intranettet. For høy presisjon brukes PTP (IEEE 1588) med maskinvarestempling og master-slave-arkitektur. NTP og SNTP er beskrevet i RFC-5905 og RFC-4330, mens IEEE 1588-standarden dekker presis tidssynkronisering og finnes i ulike profiler som 802.1AS for nettverk med IO- og telekommunikasjonsbehov.

Lokale og spesialiserte løsninger inkluderer SyncE for frekvensnøyaktighet og presis tidprofilering, samt White Rabbit som gir sub-nanosekund presisjon i utvalgte nettverk. Slike teknologier brukes ofte i telecom-nettverk, datanettverk og forskningsmiljøer hvor ekstrem tidsnøyaktighet er nødvendig.

Applikasjoner omfatter telekommunikasjonsnettverk, finansielle handelssystemer, datasentre og distribuert lagring, hvor konsekvent tidsstempel er viktig for korrekt hendelseseordre og data-konsistens.

Utfordringer inkluderer varierende nettverksforsinkelser, asymmetri i bane, NAT og virtualisering, samt sikkerhetsaspekter som autentisering av tidkilder og beskyttelse mot tidsmanipulasjon.