Teksturholdenhet

Teksturholdenhet er et begrep som beskriver en materielles evne til å opprettholde sine teksturelle egenskaper under påvirkning av eksterne påkjenninger som mekanisk belastning, temperaturendringer eller fuktighetsforhold. Begrepet brukes primært i matvitenskap og kosmetisk industri, men kan også anvendes i materialteknologi for å beskrive bevaring av tekstur under prosessering og lagring. En høy tekstruholdenhet betyr at teksturen forblir relativt stabil under behandling og over tid.

Måling av Teksturholdenhet skjer ofte ved å sammenligne teksturelle parametere før og etter en prosessering eller oppbevaring. Vanlige mål inkluderer teksturprofilanalyseparametere som hardhet, cohesiveness, elastisitet, spring, og tygbarhet, eller viskoelastiske egenskaper målt i dynamisk mekanisk analyse. Resultatet kan uttrykkes som en prosentandel av en opprinnelig verdi eller som en indeks (for eksempel stabilitetsindeks) som beskriver hvor mye av teksturen som bevares etter behandling.

Faktorer som påvirker TH inkluderer sammensetning (protein-, stivelses- og fettinnhold), fuktighetsaktivitet, partikkelstørrelse, emulsjonsstabilitet, temperatur, og pH. Bruk av TH i produktutvikling kan hjelpe til med å sikre konsistent munnfølelse hos ferdige produkter, motstandsdyktighet mot frysing og tining, oppvarming og lagring. Metoder for evaluering omfatter TPA, DMA, mikroskopisk analyse av mikrostruktur og sensoriske vurderinger.

Bemerkelsesverdig er at Teksturholdenhet ikke er en universelt standardisert måleenhet, og definisjon, enhet og anvendelse kan variere mellom felt og prosjekt. Flere standarder kan derfor være nødvendig for sammenligning på tvers av studier.