Talofibulære

Talofibulære refererer til strukturer som forbinder talus med fibula og som stabiliserer ankelen. I anatomi brukes begrepet ofte om ligamentsystemene rundt talocruralleddet, spesielt i det laterale området som begrenser inversjon og plantarfleksjon.

De viktigste talofibulære ligamentene er anterior talofibulær ligament (ATFL), calcaneofibulært ligament (CFL) og posterior talofibulært ligament (PTFL). ATFL går fra fibula til talus foran leddet, CFL strekker seg mellom fibula og calcaneus, og PTFL ligger bak og stabiliserer mot posterior bevegelser. Sammen utgjør disse ligamentsystemet en viktig del av ankelforholdets stabilitet.

Funksjonelt bidrar de talofibulære ligamentene til å begrense overdreven inversjon og plantarfleksjon av foten. ATFL gir særlig støtte ved kombinasjon av plantarflexjon og inversjon, CFL hindrer inversjon under belastning i midtstående, og PTFL motvirker posterior dislokasjon ved ekstrem bevegelse.

Klinisk er skader i de talofibulære ligamentene vanlige ved ankelforstuing, spesielt ved inversjonsskader. ATFL er oftest skadet, mens CFL og PTFL også kan bli påvirket ved mer alvorlige eller repetitive skader. Diagnostikk baseres på klinikk og bildediagnostikk ved behov (for eksempel MR ved tvilstilfeller). Behandling følger vanligvis et RICE-rammeverk, avlastning og gradvis rehabilitering; ved gjentatte eller alvorlige instabiliteter kan kirurgisk rekonstruksjon være aktuelt.

Prognose varierer, men de fleste restituerer seg godt med riktig behandling og rehabilitering. Ved manglende rehabilitering kan kronisk instabilitet og smerte oppstå.