Sykdomsforløp

Sykdomsforløp, eller sykdommens naturlige historie, beskriver hvordan en sykdom utvikler seg over tid fra oppstart til det endelige utfallet. Dette kan være bedring, vedvarende symptomer, funksjonstap eller død, og forløpet varierer mellom sykdomstyper og individer. Det påvirkes av vertens respons, sykdommens mekanismer, gjenkalt behandling og miljøfaktorer.

Et typisk sykdomsforløp kan deles inn i faser, selv om ikke alle sykdommer har alle fasene. Fasebeskrivelser inkluderer en ofte asymptomatisk preklinisk eller prodromal periode, en akutt eller aktiv fase med klare symptomer, og en konvalens- eller restitutionsfase. Hos mange kroniske sykdommer kan forløpet være langsiktig og preget av stabilisering, gradvis progresjon eller tilbakefall av symptomer. Noen sykdommer følger et mer konstant eller episodisk mønster, mens andre utvikler seg over årtier.

Former for å studere og beskrive forløp inkluderer longitudinelle observasjoner, natural history-studier og kliniske prøver som måler sykdomsaktivitet, funksjonsnivå og biomarkører. Endepunkter kan være overlevelse, sykdomsaktivitet, helsetilstand og livskvalitet. Å forstå forløpet hjelper i diagnostikk og staging, vurdering av prognose og valg av behandling samt oppfølging og tilpasning av tiltak.

Flere faktorer påvirker forløpet, inkludert alder, andre helseproblemer, genetiske forhold, miljø/eksponeringer og respons på behandling. Klinisk bruk av kunnskap om sykdomsforløp bidrar til å forutse utvikling, sette realistiske mål og måle effekt av intervensjoner. Eksempler varierer fra akutte infeksjoner med raske forløp til kroniske sykdommer som diabetes, hjertesykdom og autoimmune lidelser som ofte har varierende og langsiktige forløp.