sykdomstyper

Sykdomstyper er måter å klassifisere sykdommer på for å beskrive årsak, forløp og berørte kroppsområder. Slike inndelinger hjelper helsepersonell å velge undersøkelser, foreslå behandlinger og organisere forskning.

En hovedinndeling går mellom infeksiøse sykdommer og ikke-infeksiøse sykdommer. Infeksiøse sykdommer skyldes mikroorganismer som virus, bakterier, sopp eller parasitter og kan være smittsomme mellom mennesker, dyr eller miljøet. Ikke-infeksiøse sykdommer har ikke en smittsom årsak og omfatter blant annet hjerte- og karsykdommer, diabetes, kreft og kroniske lungesykdommer.

Man deler også sykdommer etter hvilket organ eller hvilket kroppssystem som primært påvirkes, for eksempel kardiovaskulære sykdommer, respirasjonssykdommer, nevrologiske lidelser, fordøyelses- og metabolske tilstander samt hud- og muskelskjelettsykdommer.

Forløp og varighet er en annen dimensjon: akutte sykdommer opptrer plutselig og varer kort tid, mens kroniske sykdommer varer over måneder eller år og ofte krever langvarig behandling eller livslang oppfølging.

Opprinnelse skiller mellom medfødte og ervervede sykdommer; medfødte er til stede ved fødselen, mens ervervede sykdommer utvikles etter fødselen og kan være påvirket av livsstil eller miljø.

Sykdommer kan også klassifiseres etter mønsteret i patogenesen, slik som inflammatoriske, degenerative, neoplastiske (kreft), autoimmune, metabolske og traumatiske tilstander. Kategorisering av sykdomstyper er et verktøy for klinisk arbeid, forskning og folkehelseplanlegging.