Støytransmisjon

Støytransmisjon refererer til overføringen av uønsket støy fra en kilde til et mottakermiljø eller langs en signalvei gjennom et medium eller en grensesnitt. Begrepet brukes i flere fagfelt, som akustikk, elektroteknikk og mekanikk, hvor støy kan være lyd, elektromagnetisk støy eller mekaniske vibrasjoner. Målet med design og testing er å redusere støytransmisjonen for å bevare ønsket signal eller forbedre brukerkomfort og opplevelse.

Akustisk støytransmisjon i bygninger skjer både gjennom luft og gjennom faste konstruksjoner. Lyd kan overføres via luft mellom rom, eller via vegger, gipsplater og andre bygningsdeler som fungerer som stive kasser. Hovedfaktorer inkluderer masse og tetthet, stivhet, grensesnitt og sprekker, samt demping og hulrom i konstruksjonen. Målinger av støytransmisjon brukes ofte i form av måleenheter som transmiksjonstap i desibel og byggestandarder for lydisolasjon mellom rom (ofte omtalt som STC eller lignende parametere). For å redusere støytransmisjonen kan man øke massen, forbedre grensesnitttetninger, bruke flytende gulv eller mellomrom med dempende fyll, og forbedre tetningen rundt dører og vinduer.

Elektroakustisk og signal-relatert støytransmisjon omfatter støy som tilføres en elektrisk eller optisk kommunikasjonsvei. Vanlige støykilder er termisk støy, shot-støy og flicker, som påvirker signal-til-støy-forholdet og dermed påliteligheten i en kommunikasjonskanal. Mottiltak inkluderer skjerming, riktig jording og jordingsprinsipper, impedans-matching, filtrering og bruk av kabeldesign som reduserer inn- og utstrømning av støy.

Støytransmisjon er derfor et tverrfaglig konsept som omfatter måling, modellering og tiltak for å hindre uønsket støy i både bygninger og tekniske systemer.