Støttemorfologi

Støttemorfologi er et begrep innen språkvitenskapen som beskriver morfemer som primært har en støttefunksjon i setningens grammatikk, snarere enn å tilføre leksikalt innhold. Slike morfemer markerer forhold mellom ord og setningsdeler og kan uttrykke tid, modus, tall, kjønn eller syntaktisk rolle. De inkluderer blant annet hjelpeverb, partikler og determinerer/artikler, samt affikser som uttrykker grammatiske kategorier.

Innhold og funksjon: Hjelpeverb bidrar til tids- og aspektmarkering, partikler kan uttrykke negasjon eller fokus, og determinerer/artikler angir definithet eller mengde. Videre kan bøyingsendelser som viser tall, kasus eller kjønn fungere som støttemorfologi ved å knytte et ord til en bestemt syntaktisk funksjon i setningen. Klitske elementer som hører ordene sammen med nabowordet, regnes også ofte som en del av støttemorfologi.

Teoretisk rammeverk: Begrepet brukes i ulike tilnærminger, fra tradisjonell morfologi til funksjonell og generativ grammatikk. Det understreker at ikke all grammatisk informasjon bærer leksikalsk betydning; mye av språket består av støttemorfem som muliggjør sammenbinding av ord og setningsstruktur.

Språkdiversitet: Omfanget og formen for støttemorfologi varierer mellom språk. Noen språk har rikelig med infleksjon og affikser, mens andre benytter uavhengige hjelpeverb og partikler.

Se også: klitik, hjelpeverb, funksjonell morfologi, grammatisk markering.