Styringskretser

Styringskretser er elektroniske og elektromekaniske kretser som styrer atferden til maskiner og prosesser ved å konvertere inngangsdata til kontrollhandlinger som påvirker aktuatorer. De består ofte av en kontrolllogikk som bestemmer hvilke signaler som sendes videre, og de må ofte operere i sanntid.

Vanlige komponenter i styringskretser er sensorer som måler fysiske størrelser (som temperatur, trykk eller posisjon), aktuatorer som gjennomfører handlinger (som motorer, ventiler eller brytere) og kontrollenheter som tolker signaler og produserer styringssignaler. Styringskretser kan være analoge eller digitale og kan implementeres med reléer og logikkutstyr, programmerbare logikkontrollere (PLC) eller innebygde styringsenheter.

Inndelingen mellom åpen og lukket sløyfe er sentral for styringskretser. En åpen sløyfe (open-loop) bruker ikke tilbakemelding fra prosessen for å korrigere seg selv, mens en lukket sløyfe (closed-loop) kontinuerlig justerer styresignalet basert på målinger av utgangen. Lukket sløyfe er vanlig i prosesskontroll fordi den kan motvirke forstyrrelser og endringer i prosessen.

Bruksområder for styringskretser inkluderer industriell automatisering, motorstyring, temperatur- og trykkstyring, ventil- og væskekontroll, og belysnings- og sikkerhetssystemer. I komplekse anlegg inngår styringskretser ofte som del av større reguleringssystemer, og krav til sikkerhet kan gjøre at kritiske styringskretser følger spesifikke standarder og er isolert fra normal prosesslogikk.

Utviklingen har gått fra tradisjonell relélogikk til programmerbare logikkontrollere og innebygde kontrollere, med økt bruk av digitale kommunikasjonsprotokoller og redundans for høy tilgjengelighet.