Strømningsregimet

Strømningsregimet er betegnelsen på hvordan strømningen av en væske varierer i tid og rom i et gitt system. Innen hydrologi brukes begrepet ofte om elver og bekkers vannføring og hvordan den endrer seg gjennom året og mellom år. Regimet gir en helhetlig beskrivelse av hvor mye og når vannet flyter, og hvordan variasjonen påvirker økosystemer og bruk av vannressurser.

Årsaker og typiske kategorier. Strømningsregimet formes av klimatiske forhold, nedbørsmønstre, snø- og isforhold, grunnvannstilgang og lagring i innsjøer og dammer. Det påvirkes også av menneskelig regulering og arealbruk, som renner i regulerte elver eller av vann som tas ut til landbruk og industri. I elver brukes ofte nedbørsdominert (pluvialt), snøsmeltebasert, eller glasiær regime som beskrivelse av hovedkilden til vannføring. Det gir forventede sesongmønstre for flom og lavvann, og gir innsikt i flomrisiko og vannbalanse i området.

I hydraulikk og fluiddynamikk refererer strømningsregimet også til strømningens karakter i rør og kanaler, slik som laminar versus turbulent strømning og om den er jevn (steady) eller ustø (unsteady). Reynold-tallet, rørets geometri og boundary conditions er sentrale faktorer som bestemmer regimet i tekniske systemer.

Måling og bruk. Observasjon av vannføring fra målestasjoner, kombinasjon av nedbørdata og hydrologiske modeller er sentralt for å beskrive og forutsi strømningsregimet. Kunnskap om regimet brukes i vannforvaltning, flom- og tørkeberedskap, samt til å sikre økologisk bærekraft i elver, våtmarker og fiskebestander.