Strategiformulering

Strategiformulering, ofte kalt strategiformulering, er fasen i strategisk ledelse hvor en organisasjon bestemmer sin langsiktige retning og hvilke konkrete tiltak som skal gjennomføres for å nå målene. Den fokuserer på hva som bør gjøres og hvilke valgmuligheter som finnes, mens senere faser tar for seg implementering og kontroll.

Prosessen inkluderer analyse av både interne forhold (ressurser, kjernekompetanser, organisasjonsstruktur) og eksterne forhold (marked, konkurrenter, teknologi, reguleringer). Basert på denne analysen fastsettes en visjon og en misjon, mål og delmål, og deretter genereres alternative strategier. Disse alternativene vurderes mot kriterier som gjennomførbarhet, tilpasning til virksomhetens kjernekompetanser, risiko og forventet effekt, før man velger en strategi og oversetter den til handlingsplaner og budsjettfordeling.

Verktøy og tilnærminger som ofte brukes i strategiformulering inkluderer analyseverktøy som SWOT, PESTEL, Porter's fem krefter og scenarioplanlegging. Tilnærminger varierer mellom rasjonell, planbasert strategiformulering og mer empirinære eller emergente tilnærminger som Mintzbergs syn på strategi som mønster i praksis. Mange organisasjoner kombinerer disse metodene.

Utdata av strategiformuleringen er et strategisk plan, definerte mål, prioriterte initiativer og ressursallokeringer. Prosessen kan foregå i privat sektor, offentlig sektor og ideelle organisasjoner, og den legger grunnlaget for senere implementering og evaluering. Kritikk fokuserer på risiko for overplanlegging, bias og utilrådelige antakelser i et usikkert miljø, og understreker behovet for fleksibilitet og regelmessig revisjon.