Storårevaskulitt

Storårevaskulitt er en betennelsestilstand i aorta og de største arteriene som forsyner kroppen. Tilstanden omtales også som large-vessel vasculitis (LVV) og omfatter hovedsakelig to kliniske fenotyper: kjempecellet arteritt (temporalisarteritt), som typisk rammer eldre, og Takayasu arteritt, som oftere sees hos yngre voksne.

Årsaken er uklar, men immunologiske mekanismer antas å spille en hovedrolle. Symptomer varierer med hvilke kar som er affisert og kan inkludere generell sykdomsfølelse, feber, vekttap, smerter ved tygging (kjeveclaudicatio), hodepine, synstap ved temporalisarteritt, og claudicatio eller forskjell i blodtrykk mellom armer ved store karaffeksjoner.

Diagnosen bygger på klinisk vurdering kombinert med inflammasjonsmarkører (for eksempel SR/CRP) og billeddiagnostikk som ultralyd, MR- eller CT-angiografi og PET-CT. Ved mistanke om temporalisarteritt kan temporalarteriebiopsi benyttes for histologisk verifisering.

Behandlingen initieres oftest med høydose glukokortikoider for å kontrollere inflammasjon og forebygge komplikasjoner som synstap. Immunmodulerende tilleggsterapier, for eksempel tocilizumab eller methotrexat, vurderes ved behov eller for sparing av kortikosteroider. Kirurgiske eller endovaskulære inngrep kan være nødvendig ved betydelig stenose eller aneurysmedannelse.

Prognosen varierer; mange responderer på behandling, men tilbakefall og langtidskomplikasjoner som aortaaneurisme kan forekomme. Oppfølging hos revmatolog eller karspesialist er vanlig for monitorering og behandlingstilpasning.